En lovfestet rett i Barneloven §12a …
… menneskelig evolusjon eller ”outsourcing” av barndommen?
Barnehagelovens §12a (2006), dens tilblivelse, intensjon og inntreden begrunnes som en naturlig nødvendighet og et velferdsgode. Men hvem i landet kan være i stand til å begrunne at dette er ”vel-ferd” og et gode for barn fra 1-års alder eller tidligere?
Det kan betraktes slik at loven ved sin ikrafttreden, indirekte dømmer alle barn i Norge til omsorgsoverdragelse (”outsourcing” på fulltid, dagtid – nå også som virkelig konkurranseutsatt), fra sine foreldre i den absolutt mest sårbare perioden i livet.
Outsourcing som begrep kjenner vi til som; bortsetting eller utkontraktering, der en bedrift setter bort produksjon av varer eller tjenester til en ekstern leverandør, til fordel for mer tid til å videreutvikle bedriften. Motivasjonen bak outsourcing er også at bedriften anser seg selv, ikke å ha den nødvendige kompetansen for å kunne opprettholde og/eller øke inntjeningen i konkurranse med andre. Når offentlig sektor iverksetter outsourcing, brukes begrepet konkurranseutsetting.
Sett utenfra kan vi uten videre se de strukturelle likhetene mellom outsourcing som næringslivsbegrep og slik det kommer til uttrykk ved Barnehagelovens §12a. Ved statens målsetting om full barnehagedekning for alle barn fra 1-års alder, kan vi neppe komme det faktum at Staten indirekte pålegger foreldrene til å outsource /konkurranseutsette barndommen. Foreløpig mener man at barnehagetilbudet er frivillig. Men parallelt går diskusjonen om å gjøre barnehagen obligatorisk og skole/ kunnskapsrelatert. Fra enkelte politikere blir det hevdet at barnehagene (pedagogene) er bedre egnet til å oppdra barn enn foreldrene.
Med menneskelig evolusjon kan vi forstå at livet får utvikle seg uten at menneskene bevist griper inn og regulerer samfunnsstrukturene. Dette ut fra historiske og moralske grunner med tanke på et rimelig godt liv for flest mulig mennesker på denne jord.
Selvsagt kan det for noen være mulig å falle til ro med at outsourcing av barndommen (ved loven), bare er en liten del av en voldsom og ustoppelig menneskelig evolusjon, og;
vi får derfor bare henge med så godt vi kan. Men i samme grad som vi er villige til å leve med dette, er vi da også villige til å ettergi vår iboende frihet til å betrakte våre handlinger på nytt?
– (link til artikkel; ”En lovfestet rett i Barneloven §12a …
… menneskelig evolusjon eller ”outsourcing” av barndommen?)
