Hva er tilknytning? Hvor kommer tilknytningsbehovet fra?
Tilknytning som begrep refererer seg her direkte til barnepsykiateren John Bowlby (1907 – 1990) og hans observasjoner av barn inntil 3 års alder. Selv om Bowlby var psykologisk og psykoanalytisk orientert, lanserte han sin tilknytningsteori som et biologisk anliggende, dvs. spedbarnets forutbestemte biologiske tilknytningsbehov til omsorgsgiver;
babies biologically wired for attchment to care giver, intrinsic need to seek comfort, reassurance, sustenance and safty in the world. (Bowlby)
Vi kjenner faktisk godt til at dette biologiske/ instinktive forutbestemte behovet for tilknytning ikke gjelder bare mennesket. Dette kan vi faktisk uten videre forstå og fastslå som selve forutsetningen for mesteparten av livet på jorden. Vi kan aldri komme rundt dette faktum.
Det biologiske ved barnet ”vet” derfor at det eksisterer et faktisk tilknytningsbehov.
I samme grad som tilknytninsbehovet kan dekkes eller ikke, står dette i forhold til variasjonen mellom trygg og , utrygg tilknytning i barnets bevissthet.
Når for eksempel primær omsorgsgiver overdrar omsorgen til andre mer eller mindre kjente, eksempelvis pedagoger eller andre i en barnehage, vil barnet oppleve utrygg tilknytning, eller separasjonsangst slik Bowlby uttrykte det. Etter Bowlby kan slik utrygghet og/eller angst i vår tid kvantifiseres (måles) både gjennom stresshormonet kortisol og ved hjelp av hjernescanning.
For et barn handler tilknytning ikke om kun å knytte seg til den riktige biologiske mor og/ eller far, selv om det i de aller fleste tilfellene bør kunne betraktes som et ubetinget gode. Det handler først og fremst om muligheten til å knytte seg til én hengivende og trygg voksen person som barnet opplever seg trygg sammen med, som er til stede og som det kan det henvende seg til med alt, når situasjonen så tidlig i livet krever det.
