Hva er livet i balanse?
Livet i balanse – et bidrag til å forstå menneskelig natur i alle variasjoner.
Livet i Balanse (LiB)er en ideell vitenskapsbasert og fullstendig uavhengig politisk stiftelse. Motivet er å skape mer åpen folkelig debatt og engasjement gjennom større bredde, og mer balansert informasjonsmengde i det som angår forvaltning av menneskelige ressurser. Dette som bidrag for å bringe folk til et høyere refleksjonsnivå og derved i retning av et godt, mer innholdsrikt og balansert liv. I tillegg finner LiB målgrupper innenfor alle offentlig og private institusjoner som kan sies å ha første linjes menneskelig forvaltningsansvar.
LiB søker å sette det typisk menneskelige på dagsorden, både i vår tid og for fremtiden. Slik sett vil prosjektet LiB arbeide ut fra en klar og tydelig sosialøkonomisk og sosialmedisinsk posisjon. Ved å etterspørre flere kanaler til formidling av informasjon og kunnskap inn i det offentlige rom, kan det fremmes nye ideer som i sin tur kan danne grunnlag for nye problemstillinger og ny uavhengig forskning.
Hvorfor Livet i Balanse?
…. fordi vi vet nok nå til å hevde at et liv i balanse kan være ensbetydende med et godt og langt liv for de aller fleste av oss. Vi kjenner også godt til at et liv i balanse ikke kommer av seg selv, det krever noe av hver og en – som en livslang utfordring der vi søker og orienterer oss mer bevisst og velger der etter. I denne utfordringen er vi også klar over hvor avhengige vi kan bli av hverandre både i den lille familien og i det komplekse storsamfunnet med verden rundt. Men hvor er det vi først å fremst henvender oss, bevisst eller ubevisst i det vi søker å finne frem til våre egne gode liv?
Informasjonssamfunnet har lenge vært et faktum i vår del av verden.
Spørsmålene herunder faller naturlig nok; hvem har informasjons-og definisjonsmakt og tilgang til informasjonskanalene? Og – hvor balansert fremstår ”informasjonssamfunnet” for at så mange som mulig kan realisere et godt liv ut fra sine forutsetninger og mer bevisste verdivalg?
De fleste vil mene at aktører i medier, marked, i betalt forskning og i det politiske tjener som de mest sentrale opplysnings-og informasjonskilder til folket – og at dette er godt nok for at selve livet skal kjennes trygt og godt. Herunder vil det vel også være slik at disse aktørene står i første linje som pådrivere for en mer generell samfunnsutvikling. I dette vil det naturligvis også følge spørsmål som;
I hvilken grad er folket som helhet sikret en allsidig, uavhengig og oppdatert informasjon/ dokumentasjon av vår tid – i vår tid gjennom disse aktørene?
Har vi det bare så godt som vi kan ha det under disse gitte forutsetninger,
for eks. ved at privat og offentlig sektor til overmål informerer oss hvem vi ikke er og hva vi ikke har? Har folket uten å være riktig klar over det, gitt aktørene (særlig det politiske og betalt forskning) en grenseløs informasjonstillitt – og er det slik vi vil ha det? I hvilken grad kan det være ”feil og mangler” ved informasjonssystemene, som hindrer mer enn fremmer utviklingen et godt og balansert liv, herunder utvikling av menneskelig frihet, ytringsfrihet og videreutvikling av demokratiet?
… fordi vi kan trenge en menneskelig forvaltningsminister?
Hvilke grunner har vi for å falle til ro ved tanken på at folk flest har forutsetninger til å erobre et i god balanse i vår tid? I utgangspunktet skal det være statens (politisk) ansvar å legge forholdene til rette for det.
Det kan for eksempel være stor forskjell på foreldre som virkelig ønsker og må ha full barnehagedekning fra første leveår eller tidligere for sine barn, og de mange som ikke må, men føler seg ledet inn i en statlig og politisk tvangssituasjon med ”full rett til”, men samtidig temmelig fjernt fra alle reelle vurderingsmuligheter til ikke å outsource barndommen. Sett fra et menneskelig, sosialmedisinsk og sosialøkonomisk perspektiv hevder noen røster at denne ”fulle retten” kan bli mer enn kostbar for dem som kommer etter oss.
Til dette kan det bemerkes at staten har oppnevnt et barneombud, begrunnet med funksjoner til ”barnets beste”. Men i relasjon til FNs konvensjon om barns rettigheter i relasjon til barnehageloven (2006 §12a), kan det reises spørsmål om Barneombudet bør legges ned til fordel for en politisk uavhengig og menneskelig forvaltningsminister. Uten videre kan vi ane at det ligger det flere titalls milliarder å spare her i fremtiden.
… fordi filosofi kan bli et redskap for en ny begynnelse?
Så lenge vi stiller oss bak ideen om at mennesket er født fritt, skal ingen tvinges til noe som helst, mot sin vilje – heller ikke til ”et liv i balanse”. Vi kan uten videre bare erkjenne at hittil har ingen 1-åring noen gang frivillig blitt satt bort (outsourcet) fra sine nære omsorgspersoner. Men dannelse av frie mennesker går som kjent ikke av seg selv. Under denne ideen er vi forpliktet til, med all åpenhet, å fremlegge mest mulig verdinøytral, allsidig og uavhengig informasjon. På denne måten kan vi inspirere og begeistre til refleksjon, selvkritikk og selvinnsikt, som grunnlag for å komme til virkelig vurderingsnivå og mer bevisste handlingsvalg. Den enkelte kan da (og bare da i vår tid) gis reelle forutsetninger for å velge et godt og balansert liv. Herunder kan bare noen få slippe unna erkjennelsen om å bringe filosofi inn som redskapsfag på alle nivåer som forvalter menneskelige ressurser. Vi kan alle drømme; elske og prise friheten. Men hva slags ”frihet” er det snakk om? Har ”frihet” bare blitt et annet ord for forbruk? Hvis det er tilfelle har vi kanskje viklet oss inn vår aller største livsløgn noen sinne – en livsløgn der ”friheten” ser ut til å sette klodens eksistens på spill.
… fordi vi trenger menneskelige tilleggsforklaring
De tre vitenskapsfeltene; pedagogikk psykologi og sosiologi har inn til vår tid hatt opsjon på å forklare hva det vil si å være menneske og i samme grad operert nesten enerådende som menneskelige forvaltningsredskaper. Metaforisk kan vi betrakte disse som pilarer i en menneskelige plattformen og som vi forklarer alt det menneskelige (alle menneskelige handlinger) ut fra. Men for at en menneskelig plattform skal kunne stå riktig stødig, må den understøttes av en fjerde pilar – representert ved det biologiske vitenskapsfeltet. Selv om det nå for tiden regnes som et stort tabu (politisk vurdert) å komme med biologiske ytringer i landet, kan ingen menneske komme unna sin egen biologi. Først og fremst er alt som lever, biologisk – også mennesket. Men anerkjennelse av det mest menneskelige ser ut til å være vår tids aller største utfordring. Det politiske i vår tid lar fortsatt lokket å ligge tungt på denne kunnskapen. Det biologiske vitenskapsfeltet blir langt på vei diskriminert fra ”det gode selskapet”. Men, hva er det man egentlig frykter ved tanken på full åpenhet om det biologiske, ved at menneskene kan bli kjent med det mest basale både i seg selv og rundt seg selv?
For eksempel ville det ved en ”biologisk tilleggsforklaring”, omgående og maksimalt bli tillatt med 15 elever i enhver skoleklasse, både på barnetrinnet og i ungdomsskolen. Bare i helt spesielle tilfeller ville det antakelig være tillatt å sette barn under tre år i heltidsbarnehage. Segregering og diskriminering gjennom begreper som homofil, lesbisk og heterofil ville ikke eksistert.
… fordi vi kan trenge et balansert nettverk med ulike oppfatninger
Livet i Balanse skal fungere som et nettverk av personer fra ulike deler av samfunnet og forskningsfelt, og med helt ulike oppfatninger i beskrivelsen av vår virkelighet og samtid. Nettverket skal likevel så langt det er mulig, kunne dele ideen om behovet for mer balansert informasjon og uavhengig forskning inn i det offentlige rom, som søker å forklare og begrunne hva det vil si å utvikle seg til et helt fritt, og biologisk godt reflektert menneske i balanse i vår tid.
Arbeidsfelt
Livet i Balanse vil arrangere; seminarer og konferanser der ulike forskere og forskningsmiljøer, næringsliv og organisasjonsliv kan legge frem forskningsrapporter for andre interesserte, eller som har menneskelig forvaltningsansvar. Via seminarer og konferanser vil det bli skissert mangler og etterlyst behov helt ny og uavhengig forskning, slik at behov for ny kunnskap, ideer og problemstillinger kan oppstå og videreføres inn i det offentlige rom.
Helt naturlig og nødvendig vil det være å arbeide for folkeopplysning som kan lede til økt oppslutning om de biologiske og filosofiske fagfeltene, og markere deres betydning for utvikling av et godt og friere liv – et liv i balanse.
Økonomi
Stiftelsen Livet i Balanse vil søke driftsstøtte fra det offentlige og private i alle sine arrangementer.