Et liv på barnets side handler dypest sett om to berøringer:
1. Å bevege seg rent faktisk og fysisk over på barnets side
2. Stå der… med all menneskelig innsikt og fornuft,
i forsøket på å sette seg inn i barnets verden og virkelighet.
Så hva skal til – eller hva slags problemstillinger kan stilles,
der disse berøringene overhodet kan realiseres?
En ting virker imidlertid rimelig åpenbart – i samme grad som vi klarer å berøre våre barns ståsteder, vil vi berøre våre egne.
Mer konkret kan vi etterlyse problemstillinger som faktisk vil gi større frihet for mor og far, til å velge mer tid til barndomstid gjennom mer fleksible og menneskelige løsninger.
Vi kan falle til ro og glede oss over at de aller fleste løsninger ennå ikke er oppdaget. Her kan vi det minste håpe og tro at det ennå fins tid til endringer og god menneskelig utvikling. Nedenfor er det listet opp noen ideer (gamle og nye), til endring på det som vår menneskelige fornuft uten videre tilsier at vi bør endre på. Alle ideene må gjerne forkastes til fordel for nye, og som steg for steg – sakte men sikkert, beveger oss over på barnets side;
- Dialog/ folkeopplysning om konsekvenser ved konkurranseutsetting av barndommen
- Etterlyse behovet for større bredde og ny uavhengig forskning omkring tilknytning/ tilknytningsproblematikk
- Arrangere nasjonale og internasjonale tverrfaglige konferanser om tilknytning og tilknytningsproblematikk
- Opprette barnefond
- Full pensjonsrett for omsorgsarbeid (barn fra 0-3 år)
- Redusert arbeidstid for småbarnsforeldre
- Styrke åpne barnehager
- Tilrettelagt arbeidsdag/ tid til hjemmestudie
- Obligatorisk/ fordelaktig (10 studiepoeng), familieplanlegging i et folkehelseperspektiv
